Emballasje, hva er rent nok?

Når det gjelder plastemballasje så kommer alltid spørsmålet om hva er rent nok?

Rent nok er når det ikke er produktrester igjen i emballasjen.

I henhold til Grønt Punkt som drifter gjenvinningsordningen for Plastretur så er mesteparten av emballasjen vi omgir oss med ren når den er tom for produktrester, men av og til trenger den litt hjelp. Da er det best å skylle den i kaldt vann eller bruke litt tørkepapir for å få ut restene. Er det vanskelig å få emballasjen tom for produkttester så kast den heller i restavfallet enn halvfull i innsamlingsordningen.

Men hva er "rent nok"?

Som dere ser på bildene under så er gul hake "rent nok".

Når det gjelder sjokoladepålegg så er vel dette det pålegget med minst utfordring å få rent. Det er bare å gi boksen til minstemann så får den fort "grønn hake"😊

Påleggspakker til kjøttpålegg og lignende er rent nok når siste påleggsskive er oppspist.

Ketsjupflaska og lignende fylles med vann og ristes før du tømmer innholdet ut igjen. Da er den ren nok.

Vekten på produktrestene er avgjørende for hvorfor det bør være rent. Som dere ser under så er en dårlig rengjort smørboks dobbelt så tung som en boks som er helt ren.

Er plastemballasjen dårlig rengjort når vi presser plasten i baller og sender et lass på 20 tonn så vil halve lasset være matrester. Det er dårlig økonomi og lite bærekraftig å sende "halve lass" til plastgjenvinning. I tillegg kan vi også få lukt- og skadedyrproblematikk knyttet til mye matrester ved pressing og lagring på gjenvinningsstasjonen, noe som vi absolutt ikke ønsker.

Mye av det som er nevnt ovenfor gjelder også glass- og metallemballasje.

Husk at returordningen gjelder kun emballasjen. Derfor må stekepanna, vaskebøtta og vasen leveres på gjenvinningsstasjonen.

Fortsett den gode jobben dere gjør hjemme når dere sorterer ut plast-, glass- og metallemballasje. Nå har dere også fått et bedre innblikk i hvor rent det bør være og hvorfor. God sortering!

Bilder gjengitt med tillatelse fra Grønt Punkt Norge.

Gjenvinning av plast

Plast er et fantastisk materiale som vi ikke kommer utenom i verden i dag. Spesielt til konservering av mat er det ikke mange gode alternativ. Når det er sagt så er det en del produkter som ikke trenger å emballeres i plast og der bør produsentene se på alternativ emballasje som også mange gjør. Den plasten som er best egnet til gjenvinning, og som det er klart mest av, er plast i kategorien termoplast. Det er på grunn at den smelter, noe ikke f.eks herdeplasten gjør. Når det gjelder gjenvinning av termoplast så er det to måter å gjøre det på, mekanisk og kjemisk.

Mekanisk gjenvinning går ut på å kverne, vaske, sortere og varme opp plasten så den smelter for så å kjøre den igjennom et filter før den blir pellets til ny produksjon. Sortering av de forskjellige plasttypene gjøres med IR lesere (Infrarødt lys). Plasten blir belyst og leseren ser så hvilken plasttype der er og plasten blir sortert i de forskjellige hovedtypene plast vi har. Når det gjelder sort plast (carbon black) så klarer ikke en IR leser å lese den da den ikke reflekterer lys og den vil da sorteres som restavfall til forbrenning.. Merket nå før jul at flere produsenter av ferdigmat har gått bort fra sorte beger til brune slik at plasten kan gjenvinnes.  Plasten blir også sortert på farge. Denne prosessen kan gjentas opptil 10 ganger før kvaliteten blir for dårlig til at den er egnet til gjenvinning. Denne plastpelletsen kan også bil tilsatt noe jomfruelig plast for å få en bedre kvalitet i de nye produktene. Mekanisk gjenvunnet plast er ikke tillatt brukt til emballering av næringsmiddel på grunn av eventuelle forurensninger.

Ved kjemisk Gjenvinning brytes plasten ned til sine opprinnelige byggesteiner ved bruk av varme og kondensering. Vi får da det vi kaller for nafta (råbensin). Denne kan så videre behandles til etylengass som er det vi lager plast av. Denne prosessen kan i teorien gjentas i det uendelige. Denne måten å gjenvinne plast på gjør at den også kan gjenbrukes til emballering av næringsmiddel igjen.

Den delen av plasten som ikke er egnet til mekanisk gjenvinning kan fint gå i et kjemisk gjenvinningsanlegg. Kjemisk gjenvinning er mye dyrere en mekanisk gjenvinning så en kombinasjon av disse måtene å gjenvinne plast på er fremtiden.

Vi har nå mekaniske gjenvinningsanlegg i Norge og flere under planlegging. Vi har også testanlegg kjemisk gjenvinning og flere fullskalaanlegg er under planlegging. Dette vil gjøre at Norge innen få år kan håndtere sitt eget plastavfall, men enn så lenge blir mesteparten eksportert i EU.

Så fortsett gode jobben dere gjør hjemme når dere sorterer ut plasten og husk også  å utfordre din arbeidsgiver på sortering av plastavfall 😊